hits

Anna Marie Rabben

- fra bygd til by -

VIDEO: Hvor godt kjenner du partneren din?

  • 01.10.2017, 00:01

Jadda folkens. Da var tiden endelig her, haha. Jeg har ftt en haug med sprsml fra seere p snapchat om ikke jeg og Dennis kan starte lage videoer. S jeg fikk dratt han med p en "hvor godt kjenner du partneren din" video. Det tok lang tid lage haha. Det var egentlig 20 sprsml. Men den ble s forbanna lang. S jeg halverte den faktisk. Sorry for drlig fokus p kameraet. Neste gang skal jeg skru av denne auto greia s den ikke hopper frem og tilbake. Sykt irriterende, jeg veit det. Men gjort er gjort. Neste gang ville Dennis bestemme hva vi skulle gjre. S hvis dere har forslag til videoer. Tags, ting dere vil se. En dag i livet vrt osv. S er det bare kommentere under her. S skal jeg se hva vi fr til. Det er fire r siden jeg redigerte en film, s ha det i bakhodet. Veldig rusten p alt egentlig. Lyset var rva ogs, haha. Mye jeg kan pirke p. Men film ble det. S hold hatten, ta tak i en venn og trykk p play. Hper dere liker den ♥ Bare trykk p bildet, s kommer du frem!

B7c81k9fu1k
 


 

Tilbake til parken

  • 30.09.2017, 17:27

God lrdag dere!

Da har vi kommet hjem fra dagens lille tur ute. Alle begynner vel fle seg mye bedre enn vi har de siste ukene. Endelig i from igjen. S vi mtte bare gripe dagen og det fine vret og ta oss en tur ute i parken igjen. Begynte bli en god stund siden vi var her sist. Lukas har jo blitt s stor n at han kan krype rundt i lekene selv. Og det syntes han var kjempe gy! Veldig godt for meg se at han trives s mye blant mange andre barn. Han skal jo starte barnehage om en mned. Han til og med sklei selv for frste gang. Han skjnte hva han gjorde. Lille lure smilet kom hver gang, rett fr han tippet over kanten og sklei ned.

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Vi mtte til og med kjentfolk. Bde fra barnehagen hennes og andre. Plutselig var Therese der! Ei super hyggelig og st dame som jeg mtte gjennom bakgrdssalget jeg var med p i fjor sommer. Alltid like koselig plutselig se henne i Oslo. Tror ikke hun har ftt hilst skikkelig p Lukas fr i dag. Og han elsket henne. Han pleier aldri vre s pent for mennesker han ikke har mtt fr. Men han bare smilte og lo og tullet med henne. S gy alts.

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

Alle koste seg like mye i dag tror jeg. S n er vi kommet hjem. Middagen er inntatt. Og i kveld skal jeg redigere ferdig filmen jeg startet p i gr. Veldig spent p hvordan det blir. Vi fr se! Hper dere fr en fortsatt fin lrdag og helg ♥

Varme sko til sm tr

  • 29.09.2017, 14:44

Hei fredag!

Om det er helg heller ikke, har vel egentlig betydd lite for oss de siste ukene. Vi begge har jo vrt hjemme. Men n blir dette faktisk siste helg, fr det er tilbake til hverdagen igjen. Det er s rart hvordan man tilpasser seg. Dennis skal hente lastebilen sin i kveld, og jeg er ganske sikker p at han gleder seg. Det er jo selvflgelig litt gy kjre den svringen p veien. S i dag har han vrt ute i hele dag. Det er en av de f gangene vi ikke har vrt sammen de siste 12 ukene, haha. Synes det er litt deilig jeg. ikke vre sammen hele tiden. Ganske sikker p han synes det samme. S i dag har jeg og Lukas vrt litt overalt. Frst mtte vi kjpe bilsete til han. Han har jo brukt det samme siden fdselen av, og det var p tide med nytt. Vi gikk for Cybex Sirona M2. Veldig digg at man kan snu setet mot seg nr man setter barnet inn eller tar de ut! Og at de bde kan sitte rett ogg og litt mer avslappet. Han tittet ivrig ut vinduet ogs. Tror han ser bedre n. Og, selvflgelig bakover vendt.

Vi mtte ogs finne noen sko til Eleah. Fttene hennes vokser jo s flt! S da vant vi disse nydelig ste skoene. Tro om hun blir glad for freshe lilla sko med glitter nr hun kommer hjem. Og jeg fant et par sko jeg har siklet etter en stund til Lukas. Perferkte "lr g" sko i god kvalitet. S kjpte de litt for store slik at han kan bruke de til vren. Han gr sikkert innen da. Eller, man vet jo aldri. Men de skal vist vre veldig bra. Og det digge var at begge var p 50%, hurra for salg!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

I kveld skal jeg starte redigere en film jeg og Dennis spilte inn i gr. Eller ikke en film. Haha, hrtes s serist ut. Men det er en slik "hvem kjenner hverandre best" typ video. Hper jeg fr til redigere og at den blir bra. Hvis ikke gidder jeg ikke poste den. Men n skal jeg se om Lukas lar meg rydde litt fr hele gjengen kommer hjem.

Endelig ut en tur

  • 28.09.2017, 23:02

God kveld!
I dag prvde vi komme oss ut igjen. Alle har jo vrt av og p syk i tre uker. Jeg begynner fle meg mye bedre, sett bort i fra all hostingen. S trodde vi Lukas var blitt bedre. Men hver gang vi tror det, s er det jo ikke slik i det hele tatt. S vi gikk ut. Og p vei hjem s synts jeg han s s slapp ut igjen. Og jo da. Han hadde ftt feber igjen. Stakkar lille. Ikke greit vre han. Han har jo nesten ikke vrt syk. Jeg begynner misstenker astma og allergi p han slik jeg hadde. Da er man oftere lengre syk. Husker jeg var syk hele tiden fltes det ut som fr. Derfor jeg er syk s lenge n. Men vi fr hpe p det beste. Alle prver ser jo bra ut sier doktoren. S det er vel bare denne hstforkjlelsen som klamrer seg fast.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Haha, Dennis skal prve f meg til le. S han kalte meg drittunge. Dette er min reaksjon.

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

Eleah syntes det var veldig stas at vi hentet henne med vogn/gende igjen istedenfor med bil igjen. De hadde vrt p tur i barnehagen i dag. Tatt buss til skogen. Det hadde de sett et ekkorn faktisk. S hun viste stolt tegnet for ekkorn p tegnsprk. S hadde de smakt p squashen de gror i barnehagen og mtte selvflgelig vise meg den. Det m jeg si, det er veldig kult at de gror s mye der. Jordbr, urter, squash, solsikke, stikkelsbr, tomater, sukkererter og masse mer. Slik at barna skal f se, ta p, smake. Lre hva som er modent og ikke og hva de forskjellige tingene er. Kjempe flott!

trre

  • 27.09.2017, 18:13

 

Er det en ting som virkelig ikke tar seg pent ute p blogg eller noen plass, s er det frikl. Har enda i lpet av mitt liv ikke sett ett flatterende bilde av den retten, haha. Men godt er det! S har du meg, som alltid lager mat til et helt fotballlag. Jeg m har vrt 6 barnsmor i mitt tidligere liv eller noe. Tenker alltid at, nei vi m ha mer kl. Det der er jo ikke nok. S sitter jeg her med rester som varer i to dager. Jaja, ingen takker vel nei til friklrester uansett.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

M si det er en deilig flelse trre vise seg uten sminke eller noe som helt dill. Fr s hadde jeg litt problemer med det. Mtt i alle fall ha noe p bryna. For de er helt p brtur. Men n s kunne jeg ikke brydd meg mindre. Hret er enda ikke brstet. Eller vasket p et par dager. Jeg sitter i Dennis sine klr, dekket i grt, brd og friklrester med kjttet enda mellom tenna, haha. Og jeg koser med slik! Hper alle andre ogs lrer seg vre ok med seg selv. Om ikke helt, s bare litt. Hper dere fr en fin kveld videre ♥

Hsten banker p dra

  • 27.09.2017, 13:54

...og jeg vil egentlig ikke lukke opp. Jeg blir nesten litt stressa. For snart er det jul. JUL! JUL! jeg sier det igjen, JUL! Snn, mtte bare fr det ut av systemet, hehe. Jeg blir forferdelig stresset i juletider. Gaver skal kjpes, mat skal kjpes, det skal pakkes inn, leveres, pyntes. For ikke snakke om s inni granskauen dyrt det skal vre. Med alt dette latterlige gavepresset som gr rundt. For det er jo latterlig. Forventinger. Folk er redd for skuffe, eller bli dmt. S man kjper store fine gaver. Eller, man prver i alle fall. Barna blir eldre og eldre. Dette blir frste jul, hvor Eleah gleder seg skikkelig. Og allerede flere mneder fr. Tidligere har jeg laget kalender osv fordi jeg synes det er gy. N m jeg nesten gjre det fordi hun synes det er gy. Jeg vil jo ikke skuffe henne. Pepperkakebaking og julepynt laging. Wh, nei n m jeg stoppe. Hvorfor begynte jeg snakke om jul haha. Sorry om jeg overfrte litt stress her, jeg skal slutte.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Hva var poenet mitt med dette egentlig? Jeg har alt glemt hva jeg egentlig skulle skrive. Der har du meg. Det jeg tror jeg ville fortelle dere, er at hsten er her (no shit). Men jeg skulle s gjerne bare hoppet over den og gtt rett inn i vinteren. Helt til jeg begynte tenke p jul da. Jeg er s redd denne vinterdeprisjonen som alle snakker om. Jeg tror jeg fr den litt hvert r egentlig. Kanskje det er den som smyger seg innp meg n. Huff, la oss ikke hpe p det.

Nei n m jeg f satt p friklen. En positiv ting med hsten da. Frikl, elsk ♥

Takk for 10 fine uker med sommer og pappaerm.

  • 26.09.2017, 23:27

Denne sommeren har vrt en veldig fin en. Selv om ikke alt gikk etter planen, og vi ikke fikk gjort alt vi skulle. Vi har ftt beskt familie og venner, reist litt. Vrt mye sammen og barna har sett ut til vre fornyde. Og det er vel det som betyr. Dette er jo Eleahs frste sommer med en lillebror. Og jeg tror hun har kost seg veldig med han. S her er noen bilder fra vr sommer ♥

I sommer har vi... aket i sn! Jepp. Til tross for mange pluss grader s finnes det da steder med sn enda. Dennis har kjrt forbi her nr han jobber rundt om kring. S nr Eleah begynner snakke om ake, ja da var det bare hive p seg klrene og dra ut. Litt forvirrende nr det kommer til kle barna. Skal de ha boblebukse? Body? 25 grader med sn, eeeeh.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Vi har kjpt oss vr aller frste gassgrill. S den har vi brukt flittig. Det har blitt mye god mat og godt selskap.

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

S har vi hatt besk av svigerfar og Loke. De var her i en uke. Utrolig koselig. Elsker ha besk ♥

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Eleah hadde sin aller frste fremfring i barnehagen. De hadde jobbet med sirkus tema i ett halvt r. Hun var litt nervs, men kjempe dyktig. Sang med og danset nr de skulle. Her gr de etter sangen 1 elefant.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Vi har vrt mye i parken. Eleah elsker f brukt energien sin i alle klatrestativene. Jo hyere og vanskeligere jo bedre. Lille klatremusa vr!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

S har vi vrt p btturer. Bde med mommo og moffa i Oslo og p Tingvoll med pappaen til Dennis.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Fr Dennis hadde ferie og pappaperm, s dro jeg mye ute med barna p piknikk. Eleah hadde jo fri fra barnehagen. S det er en veldig fin ting jeg husker fra sommeren. Alle de fine stundene. Meg og barna. Eleah fikk velge hvor hun ville dra. Vi dro alltid til en plass som hadde mulighet for leke. En barnehage feks. Der kunne vi sitte p plena og spise. Mens hun kunne leke seg innimellom. Lukas krabbet rundt og lekte seg han ogs. Kjenner jeg fr en skikkelig fin sommerflelse og god flelse i magen nr jeg tenker p disse stundene ♥

SAMSUNG CAMERA PICTURESSAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

S var Eleah til tannlegen for frste gang. Det gikk ogs veldig bra. Hun var kjempe flink til gape, og fikk seg en premie etterp.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg vil si det har vrt en veldig fin sommer. Endelig fikk sett mange venner og familie som jeg ikke har sett p en stund. Mamma og pappa har flyttet bare en time unna oss, s de fr vi endelig sett oftere. Dennis har hatt pappaperm og hele familien har vrt samlet. Kjenner nesten jeg blir litt lei meg nr jeg skriver dette. Tenk, n er det over. N starter hverdagen igjen. Alts, det skal jo selvflgelig bli godt det ogs. Rutiner igjen bla. Men, disse ukene. Denne tiden er noe vi aldri kommer til f mulighet til igjen tror jeg. 10 uker sammen, alle sammen. Hele tiden. Kanskje det er ekstra trist, fordi jeg er s vandt til at Dennis jobber mye og jeg vet at det gr tilbake til det. Men slik er det bare. Og slik m det vre for at alle skal ha det fint. Jeg klarer nok tilpasse meg hverdagen veldig fint. Og jeg vet at Dennis gleder seg veldig til f kjre lastebil igjen. Det skjnner jeg veldig godt. Og jeg gleder meg til savne han igjen, haha. Blir ikke s mye av det da nr man er sammen hele tiden. Takk for en fin sommer. N er vi klare til ta i mot vinteren ♥

Alt man bortprioriterer

  • 26.09.2017, 21:49

Det m jeg si. Nr man fr barn s bortprioriterer man mye. Jeg trodde virkelig ikke jeg skulle bli "en av de" som sluttet helt bry meg om mitt. Men det har jo blitt mye slik. Fr f.eks. S kunne jeg hre p musikk hele dagen. Jeg var alltid oppdatert nr det kom ny musikk og viste hva alle sanger og artister het. N, har jeg ikke en anelse! Hvis du spr meg hva den og den sangen heter, s aner jeg ikke. Jeg har jo hrt de, men vet de ikke med navn osv. En annen ting er f.eks fotografering. N er jo ikke det bare fordi jeg fikk barn, men ogs fordi det var mye lettere gjre nr jeg gikk p skolen og hadde tillgang til all verdens av utstyr. Samme med redigering av bde video og film. Jeg var s kreativ fr. Elsket ha noe dulle med. Det er sikkert fire r siden jeg laget noe. Men da igjen, fordi det var lettere gjre nr man gikk skole med utstyr og venner med samme interesse.

Jeg har jo ftt med pc n. Og her har jeg photoshop. Fr kunne jeg s mange triks og ting. N kan jeg nesten ikke noe igjen. Og det jeg gjr, er ikke akuratt mitt beste. Jeg vil ikke si at "lre seg" photoshop er det samme som sykle alts. Man blir aldri utlrt, og hvis man ikke jevnlig holder p med det. S glemmer man det faktisk. Men men, det er bare brste stv av hukommelsen og prve igjen. Akuratt n, s driver jeg lager et innlegg med bildedryss fra sommeren. Bruker det samtidig til ekspremintere med photoshop. Prve diverse ting osv. S om dere fr servert rare redigeringer osv her, s vet dere hvorfor, haha.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Hper dere fr en fin kveld videre ♥

Alt det rare foreldre sier og lyver om.

  • 25.09.2017, 14:53

Som foreldre fr man oppleve mye fantastisk og godt. Men det er jo selvflgelig de litt mer merkelige yeblikkene som blir til normale yeblikk plutselig. Og de litt mer frustrerende. Etter snart 4 r som mamma, har jeg lrt mye om meg selv og om mine barn. Og p disse 4 rene har jeg sakt ting jeg aldri trodde skulle vre ndvendig si. Jeg har ogs jugd en del som mamma. Store og sm lyner. Og jeg m rlig innrmme at det m jo hres helt merkelig ut nr man ikke har barn selv. Men for dere som faktisk har barn, kommer nok ikke noen av disse setningene som et sjokk. S jeg tenkte dele med dere, noen av de setningene man aldri trodde var ndvendig si som foreldre.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

  • Nei isen sover n! Som foreldre, finnes det ikke noen ting i verden som ikke kan sove. For av en eller annen merkelig grunn er dette noe barna godtar. Om det sover s er det greit. "Men jeg VIL se p Elsa og Anna!!!". "Men kjre, Else og Anna sover de n. I morgen kan vi se p den filmen, fordi da sover de ikke mere."
    SAMSUNG CAMERA PICTURES
  • En au kan kastes! Vi har "etterp vondt" og vi har den overdrevent "au". S har vi de tilfellene hvor hun virkelig burde reagere, men bare tar seg litt p donaldkulen og gr videre. Men det beste med en au, er at man kan blse p den og kaste den bort. S enkelt kan det faktisk vre alts. Det skjer jo ogs at man plutselig kan f vondt et par minutter etter at "ulykken" har intruffet. Det blir en "etterp vondt!".
     
  • Nr maten er hva du selv nsker. "Mamma, hva har du i koppen din? Hva er det brune du har i munnen din?" sier barnet med store yner i det du blir totalt avslrt i din sjokolade smugspising. "Det er kaffe, jenta mi. Nei du dette er medesina til mamma. Det smaker ikke s godt. Du liker ikke dette du".
    SAMSUNG CAMERA PICTURES
  • Valget hvor du egentlig ikke fr velge. Man finner fort ut at det hjelper ikke bli sur og gretten og tvinge noen som helst til pusse tennene f.eks. Selvflgelig har man dager man er mindre tlmodig enn andre. Men trikset er jo gi et valg hvor de egentlig ikke fr velge. Dette m jo hres slemt ut. Men tenk p det snn. Barnet vil ikke pusse tennene! S derfor oppmuntrer man istedet spr. "Skal vi pusse tennene eller tisse p do?" S fr man gjort en av de. Etterp spr du "Skal vi tisse p do eller sove?". Da sitter du jo kun igjen med en ting som kan bli en liten "kamp" istedenfor 3. Men igjen, det er jo bare et sprsml om tid fr dette faktisk slutter funke.

     
  • Frstemann. Alle har vel tatt en frstemann fr? Frstemann til badet pusse tenna! Frstemann opp trappa. Frstemann til spise opp skiva si. Listen er lengre enn lang. Og det funker nesten hver gang enda. Hper det varer, haha. Greit bruke den nr man skal g opp fire etg hver dag.
     
  • Orker ikke forklare i dag. Jeg trodde tyggisen ble i magen i 7 r... frem til jeg var minst 12 r. Fordi jeg ble fortalt det. Har du noen gang fortalt barna dine hvor firkantet ynene kommer til bli om de ser for mye tv, eller at hvis de fortsetter rekke ut tunga og gjre grimaser, s blir ansiktet vrende slik? Eller "Julenissen ser alt! Han vet om du har ryddet rommet ditt eller om du hrer etter!". Av og til s orker man ikke dra frem sin indre pedagog og g ned p kne og fortelle hvor usunt det er titte p tv. Av og til er det lettere og komme med en liten lyn. Ups!
    SAMSUNG CAMERA PICTURES
  • Ikke promp i ret til lillebror! Tenk at det er en setning det har vrt veldig ndvendig for meg som foreldre likre ut av munnen min. Det er s mye rare setninger man ender med si. Fordi barn gjr latterlig mye rart. Det er bare et sprsml om tid, haha.

 

Sndagsbakst, cookies

  • 24.09.2017, 12:31

Frst vil jeg bare si, tusen takk for s mange fine tilbakemeldinger ang fdselshistorien. Det betyr faktsik veldig mye!

I dag har jeg mammahjerter snappen, og vi har matuke. S hver dag denne uka, har vi laget middage, baket osv p snappen. I dag laget jeg amerikanske cookies. Jeg har delt oppskrift p bloggen fr. Du finner den >her(linket tekst) <

S hvis du er interessert i se hele oppskriften, steg for steg hvordan man gjr det. S sjekk ut mammahjerter p snapchat fr storyen siger ut.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Har du prvd de enda?

Del 2. Da Lukas kom til verden, min fdselshistorie.

  • 24.09.2017, 08:34

Del 1 kan du lese her ♥ (trykk p teksten)


Jeg trykker og trykker. Blir mer og mer vekk. De blir mer og mer bekymret da ingenting skjer. Det var n gtt 4 timer siden jeg begynte trykke. Jeg skreik etter hjelp og ba de gjre noe. Ropte p Dennis. Han var kjempe sterk. Sterk for alle sammen. Trstet og hjalp til. Han var der hele tiden. Veldig tilstede, og det er ikke en selvflge under slikt stress. Omgivelsene var ikke akkurat rolige lengre. Folk fly inn og ut de siste to timene. Diskuterte, snakket sammen. Hva skulle de gjre, hva var best? Inn  kommer denne serise kvinnelige legen igjen. Hun mtte sjekke meg. N var det Lukas som betydde selvflgelig. Hun skulle prve dra vekk resten av kanten p halsen, eller hva det heter. Det er slik kant som m helt vekk fr barnet kan ut. Inn med hnda gr hun, og jeg kjenner hun river og drar. Jeg har a l d r i hylt s hyt i hele mitt liv. Det kjentes serist ut som om noen eksploderte en bombe der inne. Jeg var ett sekund p sparke henne i ansiktet, fr hun trakk ut hnda etter ett par minutter. Hun ser p jordmor og sier "Dette gr ikke. Vi m utfre hastesnitt!"

Jeg sperrer opp ynene. Hva?? Hvorfor? Nei! Og igjen begynner grte. Selv etter snart 4,5 timer med pressing, hadde jeg fortsatt panikk for bli kuttet i. Jeg var s redd. S for meg alt som n kom til skje. Dette kunne ikke ende bra. Jordmor diskuterer mot. "Nei, jeg tror vi fr det til med vakuum!", "Vi har ikke tid til det, dette m skje fort!", "Jo vi har tid til prve!". Jeg bare ser p de, frem og tilbake. Hva skjer n? Jordmor ser meg i ynene. "Anna, n prver vi en siste gang med vakuum. Jeg vet du er sliten. Men n trykker du alt du har. Hvis vi ikke fr han ut n, s m han ut med hastesnitt og det vil vi ikke, sant? S n trykker du alt du har, s fr du se snnen din straks!"

Inn kommer det 8-10 leger. Jeg husker ikke nyaktig, men mange var det. Det hagler inn med alt fra barneleger, jordmdre og alt som var. Stappfullt rom. Alle str klare til kunne hjelpe. Alle forberedt p evt det verste. Vi skjnte brtt alvoret enda mer. Dennis str ved min side og holder meg i hnda. "Kom igjen. Du klarer dette. Du vil ikke ha keisersnitt det vet jeg. Jeg vet ogs at du ikke behver det, fordi du klarer dette! Du er sterkere enn du tror!" Jeg kjenner adrenalinet pumper, og jeg skjnner det er n eller aldri. Henter uante krefter.

De kjrer inn vakuum, setter lokalbedvelse. Jeg hyler til s redd som jeg var. Nervs, uviten. Hvordan skal dette g. Hva skjer n? De har kun et f antall de kan dra med vakuum fr de m gi seg. Jeg tror det er seks ganger. Jeg ligger der, vi venter p en ri. Alle i rommet er helt stille mens de venter. Alt er nesten en blur. Rien kommer, og jeg trykker som jeg aldri har gjort. Tenker p at snart s fr jeg se han jeg har jobbet s hardt for. Det var n gtt 4,5 timer siden jeg startet trykke. Jeg var s sliten. Hvis ikke dette gikk, s vet ikke jeg.

Jeg trykker mens rien pgr, og de drar en gang. De klarer f hodet halvveis ut. Dere som har fdt, kjenner vel til "the ring of fire". Nr hodet er halvveis ut og det trykker p som aldri fr. Jeg forsvinner litt her og der. Det er jo ikke s rart med tanke p all trykkingen jeg har holdt p med. I tillegg har jeg veldig hy feber pga infeksjonen i kroppen. Det er stille i rommet. De flger nye med skjermen til Lukas. Pulsen hans. 200, str det. Vi venter og venter p ri. Det kommer ikke flere. Hvorfor kommer det ikke fler? Plutselig faller pulsen hans fra 200 til under 100 p sekunder. Jeg ser Dennis, flger med p skjermen. Bde jordmor og Dennis ser p hverandre. Og han skjnner alvoret. Og selv om han ikke har noe medisinsk kunnskap om dette, s er det vel et urinstinkt i han som uler. Bde jordmor og Dennis roper i kor. "Press press, bare press uten rie, kom igjen han m ut!"

Jeg hrer de klipper meg opp, mens jeg trykker alt jeg kan. De drar. Jeg ser p ansiktet til Dennis i det de klipper meg. Og jeg kan se han ser p hva de gjr. Fordi det ansiktet han lagde stakkar. Tror ikke det var hyggelig se sin kjre bli klippet opp p den mten. Og ut kommer Lukas. Og stille var det. Jeg ser ingenting, de holder han nede mellom beina mine. Jeg ser de klapper p ryggen hans. "Kom igjen lille. Snn ja, kom igjen." Det var det lengste minuttet i mitt liv. Plutselig hrer jeg han gurgler veldig og hoster opp masse fostervann. Hun lfter han opp og legger han p brystet mitt. Det hres ut som om det er dratt ut av en film. Men akuratt nr Lukas blir fdt, starter rets frste sn dale ned.

Jeg var enda veldig i sjokk over alt som hadde skjedd. Lykkelig, men i sjokk. Jeg skjnte ikke helt hva som foregikk. Dette var alt annet enn hva jeg trodde det skulle bli. Det gikk s fort p slutten og jeg klarer enda ikke beskrive den flelsen. Vi har han hos oss mens jeg fr noen sting. S tar de han med for prver og vask. Jeg sitter der, i sengen. Sr, udusjet. Svett, sliten. Stirrer ut vinduet og ser snen legger seg som ett teppe p bakken. Med en merkelig flelse av tristhet. Hvorfor er jeg s trist? Jeg har nettopp fdt et velskapt barn!

Vi fr han tilbake. Vasket. Og frst da oppdager vi hret hans. Prikk lik sin far. Klokken var nesten halv 10 p kvelden da han ble fdt. Jeg og Lukas fikk sove sammen frste natten p et to roms ved barsel med en annen dame. Dennis fikk ikke vre der, s han dro hjem. Det gr ikke lang tid fr morroa er over. Morgenen etter, kommer barnelegen for prate med oss. Lukas har infeksjon i kroppen sin. De vet ikke hva som feiler han, men han har veldig hy CRP. De tar masse blodprver. Stikk p stikk. Man kunne se alle rde prikkene under fttene hans etter alle prvene. Han mtte ha antibiotika intravens med en gang. Og bli p intensiven for observering.Vi fikk ikke ha han hos oss annen enn p "perm" som de kalte det. Som vil si at vi fikk ta han med p barselhotellet av og til. Slik at storesster og familie kunne hilse litt p han.

Vi spurte og spurte. Hva feiler han? Blir han frisk? Er det alvorlig? Gr det bra? Men ikke noe svar f. "Beklager, det kan jeg ikke svare deg p. Dere m vente p barnelegen." Vi gikk rundt i to-tre dager og trodde det verste. Spesielt jeg, som er s bekymret. Tenk om han ikke blir frisk? Tenk om det er alvolig? Hva gjorde jeg galt?

Barnelegen kom, men uten svar. De viste ikke hva som feilet meg, eller Lukas. Vi begge var satt p antibiotika. Og det var det jeg viste. Det var s mye venting. Vente se om han ble bedre eller verre. Vente p svar. Vente vente... Jeg mtte opp p natta, dra til intensiven hver gang han skulle ha mat. Jeg kunne jo ikke bli der hele tiden. Jeg husker jeg satte der. I rommet var det Lukas, en annen gutt som var der da han var fdt prematur. Et par med tvillinger, og ei jente. Jeg satt p stolen og ammet. Det skal vre helt stille der. Ingen skal snakke hyt eller lage br lyder. S man kunne hre hvert pip maskinen laget. Hver pust. Jeg var s trist. Holdte trene skikkelig tilbake. Man kunne hre det usle klynket mitt, etterfulgt av et diskre snufs. Jeg trket trene fort i hp om at ingen s meg. Paret med den premature gutte, s p meg og smilte med et "det gr nok fin skal du se" blikk.  

Skjemtes over at jeg grt. De andre her har det nok mye verre. Er mer syk. Jeg burde vre lykkelig. Nr jeg var ferdig, mtte jeg dra tilbake. Sove alene. Etter 9 mneder sammen, var vi plutselig skilt. Jeg hadde gledet meg s mye til denne tiden. bare ha han hos oss. Endelig, denne gangen skulle vre skikkelig. Denne gangen var jeg med hele familien min. Ikke alene og redd, som ved frste fdsel. Hvor det kun var meg og Eleah frst hjemme. Jeg hadde sett frem til denne tiden s lenge. Alle sammen, hele familien. Istedenfor, l han der alene. Uten mamma. Og var syk.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Dagene gikk og de fant ikke ut hva som feilet han. Men han s heldigvis ut til bli bedre. De bestemte at vi endelig fikk ta han med oss hjem. Men enda med intravensen i hnda. Hjemmepleier skulle komme to ganger om dagen for se hvordan han hadde det, og for gi medisiner. Frste dag hun kommer, s glipper det ut av henne. "Ja hvordan gr det? Ja de mistet jo blodprven til Lukas, s det var jo veldig synd." Hva? Unnskyld meg? Dette var ny informasjon! Man kunne se p henne at dette var ikke hennes informasjon fortelle. Et lite "ops" i blikket. Hun forklarer at sykehuset hadde mistet den frste blodprven hans. Er det ikke bare ta ny? Nei. Det er kun den frste som kunne gi et svar. Kjente jeg ble skikkelig sint. S det er ingenting gjre? Vi fr aldri vite det? Nei, desverre. At de hadde unngtt svare oss. Ikke fortalt. Og redselen kom enda mer. Kommer jeg aldri til f vite hvorfor han ble s syk? Ikke vite hva det var? S irriterende.

 SAMSUNG CAMERA PICTURES

Dagene gikk og Lukas ble frisk. Endelig kunne vi ta ut nla i hnda og starte livet vrt som en familie. Det endte jo godt, for all del. Jeg klager ikke. Men likevel satt jeg med denne flelsen jeg ikke klarer legge ord p. Og nr jeg skriver dette, s kjenner jeg p den flelsen igjen. Hva er det? Angst? Trist? Traumer? Jeg trodde jo faktisk vi begge skulle d nr det sto p. Og hadde vi ikke vrt p sykehuset, eller hatt helsepersonell rundt oss. S hadde vi begge ddd. Tenk det s heldig vi er i Norge. Som har de mulighetene. Dette er vel ikke halvparten av alt som skjedde. Men skulle jeg skrevet alt, hadde det blitt en bok. Jeg har fortrengt mye, men jeg husker mye ogs. Jeg tror det rett og slett bare ble mye for meg. At jeg ikke var forberedt p det. Det ble ikke slik som jeg trodde. Og det skrive dette har fltes godt. Veldig godt. Jeg hper jeg en gang kommer meg over frykten og trr f enda ett barn. En gang, i fremtiden.

 

Del 1. Da Lukas kom til verden, min fdselshistorie.

  • 23.09.2017, 22:38

Denne ble veldig lang. Derfor blir jeg faktisk ndt til dele den opp. Beklager det, men det blir veldig slitsomt for dere sikkert lese s mye. S her kommer del en. Jeg klarer ikke korte det ned. Fordi dette er hva jeg opplevde og det jeg velger skrive. S fr det bare vre slik. M innrmme det er litt terapi endelig f det ut ogs. Det sitter faktisk litt inne skrive dette. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Denne fdselen var helt annerledes enn den frste. Dette var alt jeg fryktet. Selvflgelig, Lukas og jeg har det helt fint n. Det finnes verre historier, og folk som er veldig uheldig hvor det ikke endre bra. Men dette er kun meg, og hvordan jeg opplevde det. Og likevel var denne fdselen ganske traumatisk, for meg. Det var en trist stund den frste uka. Mange flelser jeg ikke klarte plassere. Mye bekymring, og lite svar.


Det var 03. November. Termin. Jeg var vel "psykisk en mned p overtid" eller hva jeg skal kalle det. Alle doktorer, jordmdre og helsevesen fortalte meg alltid at "Ja denne karen kommer snart. Jeg tviler sterkt du gr til termin! Ja du bli nok fde ganske snart." S nr du gr der med store smerter. Krykker. Hevelser, vann i kroppen. 3 timer svn p natta og i tillegg skal klare vre den beste mammaen til barnet ditt p tre r som er i en veldig trass periode. Da blir du veldig sliten. Og da gleder du deg veldig til fde. Og du hrer hva folk sier, og tenker at "ja nei dette blir et oktoberbarn."

 

P termindato ringte jeg jordmoren min fortvilet, med trer og en klump i halsen. "Jeg klarer ikke mer. Hvis jeg skal ha krefter til fdsel, m jeg fde n. N er det nok." Jeg var s sliten. Fysisk, psykisk. P alle mulige mter. Jeg ville bli satt i gang. Hun skjnte "alvoret" og ringte inn til sykehuset med en gang. Jeg fikk time til sette inn ballong, samme dag. Jeg dro spent til sykehuset. Tok en siste ultralyd. Han ble mlt til over 90 percentile. Jeg hadde tatt ganske mange ultralyder, da han var estimert til bli ganske stor. Jeg mtte vente noen timer, da legen var veldig opptatt. Det er jo et sykehus og alle trenger hjelp til noe, s det gikk greit. Det var nok helt sikkert noen som trengte det mer.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Ca klokken 19, fikk jeg satt inn ballong. Hvis den falt ut, mtte jeg ringe de med en gang. Denne ballongen skal da hjelpe pne livmorhalsen og forhpentligvis sette i gang fdsel. Jeg dro hjem. Mommo og moffa var varslet. N skjer det! Hele den natten l jeg vken og kjente p noe som kjentes ut som en blanding av luftsmerter og rier. Maserier som de kaller det. Sammen med et voldsomt trykk, hvor det kjentes konstant ut som om jeg mtte p do. Siste gang jeg tittet p klokken, var den vel 2 p natta. Dennis hadde sovnet. Plutselig vkner jeg og m tisse. Som vanlig. Aldri en natt uten tisse som gravid. Jeg setter meg p do, og der hrer jeg et lite *dunk*. Det var denne vannfylte ballongen som traff do skla. Den fallt ut. Jeg tittet raskt p klokka. 04.30. Ringte inn til fdestua. Og de ba meg komme inn klokken 9 p morgenen, hvis jeg ikke fikk mer rier. Vi varslet mommo og moffa, de kom for passe Eleah. Vi dro klokka 9.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Vi kommer inn. Kjempe spent! Har med oss latterlig mye ty. Fordi jeg er slik "hva om vi m bli en stund? Vi m for all del ha med nok!" Og det var ganske bra viste det seg i ettertid. Jeg blir sjekket. 3 cm. De bestemmer seg for at jeg ikke trenger modningspiller, men de skal ta vannet mitt. Klokken 11, tar de vannet. Jeg kjenner raskt at riene kommer. Men de er enda ikke s voldsomt vonde. "Vil du ha epidural?" H? N? Sist lidde jeg gjennom 18 timer med masing etter epidural fr jeg fikk den. S jeg bli jo veldig overasket nr de var s lett p tilby. De anbefalte meg ta den n, hvis jeg ville ha. Da anestesilegen var opptatt senere. S hun kunne sette den n, men de skulle vente med evt gi meg medisin fr jeg spurte om det. Det viste seg faktisk at hun hadde familie p Tingvoll, hun som satte epiduralen. Verden er liten m jeg si.

Jeg snakker med jordmor. Har en liten samtale om alle mine bekymringer. For de er mange. Jeg har total angst for bli kuttet i. Det hjalp ikke stort med en veldig ubehagelig operasjon jeg mtte gjennom for tre r siden. Jeg fortalte at keisersnitt var noe som jeg absolutt ville unng. At jeg ville ikke hre ordet en gang. Jeg fortalte at jeg hadde panikk for at barnet evt skulle sitte fast, eller at jeg mtte presse for lenge. Og dette med revne. Spesielt da jeg kun presset i 8 minutter med Eleah og tenkte at da mtte jo det selvflgelig ta s lang tid n. S naiv som jeg var. Mye be om tenker du? Dette var kun mine bekymringer jeg delte med jordmor. Vi snakket til og med om hva en stjernekikker er. En stjernekikker er kort fortalt at babyen kommer ut med det bredeste partiet av hodet istedenfor det minste. Det kommer med ansiktet vendt opp.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Riene begynner ta seg opp. Jeg fr ogs drypp for sette fart i sakene. Smerten begynner bli utholdelig og jeg fr til slutt epidural. Etter da, s blir smertene hndterbar. Fortsatt slik at jeg m puste meg gjennom de. Men ikke i nrheten av hva jeg husker med fdsel nummer en. Jeg fr tidlig beskjed om at han sitter litt langt oppe i bekkenet enda, men pning blir det. S jeg fr prve diverse utstyr. Prekestol, humpeball. Drypp, masse drypp. En liten stund var alt perfekt, til tross smertene. Til tross for at riene var veldig hyppig. Alt gikk greit. En helt vanlig fdsel. Vi avtalte at Dennis skulle f ta i mot Lukas. Og de viste han hvordan han skulle gjre det tryggest mulig. Etter hvert merker jeg at epiduralen funker mindre og mindre. Jeg begynner fle meg varm og uvel. Svimmel. Ikke til stede. Var det epiduralen det tro? De mler tempraturen min. 41 grader. De finner fort ut at jeg har ftt infeksjon, og setter meg p antibiotika rask som mulig, slik at Lukas ogs fr nytte av den. Klokken nrmet seg 17. Trykketrangen begynte. Endelig tenkte jeg. N kommer han! Jeg sier de m sjekke meg. For n kommer han. Det er jeg sikker p!

Hun sjekker meg igjen. Han ligger enda p samme plass. Langt oppi bekkenet. De ordene var som ett slag i ansiktet. Jeg var s sikker. Og ble s skuffet. Men hvordan er det mulig? Jeg m jo presse? "Prv hold tilbake det du klarer. M du trykke, s trykker du." Det var det  j v l i g e s t e. holde tilbake nr kroppen sier trykk. Det unner jeg ingen.


N begynte de bli bekymret. Hvorfor var han ikke kommet lengre ned i bekkenet? De fr inn ultralyd. Frst sjekker hun. Jeg kjenner jeg blir kvalm. Noe er galt. Selvflgelig er noe galt. Det mtte skje. Hun trekker p leppa og rynker med nesen. "Jeg er veldig usikker, jeg skal hre med legen". Inn kommer den mest serise asiatiske dama jeg har sett. Jeg hadde faktisk tidligere sett henne p sykehuset da jeg var p kontroll. Husker jeg tenkte hun minnet meg om Christina Yang fra Greys Anatomy. Hun ser dnn seris ut mens hun undersker. "Han kommer skjeft ute. Han sitter fast i bekkenet ditt". Hun ser p meg med alvor i yet. For s se p jordmor.

H? Hva mener du? Hva skjer n? Jeg begynner grte, Dennis prver trste meg. "Husker du vi snakket om stjernekikkere? Det ser ut som Lukas er det. Han er i tillegg veldig stor for bekkenet ditt, s det kan ta litt lengre tid f han ut." Jeg ble s lei meg. Jeg grt og grt, mens jeg hylte gjennom pressrie p pressrie. Jeg trykket, holdte tilbake, trykket. Jeg har aldri villet gi opp i livet fr. Men p det punktet. P det punktet s var jeg s ute av meg selv. Jeg kjente meg ikke igjen en gang.

De bestemte seg for at jeg skulle opp p alle fire, lene meg mot senga. Og prve f hjelp av tyngdekraften til snu han. Mens de ga meg drypp for ke riene. De rundene med halvtimer jeg l slik. De var de verste halvtimene gjennom hele mitt liv. st der p alle fire trykke og holde tilbake om hverandre. Men kun ett minutt pause. Fr jeg kunne snu meg og legge meg ned etter en halvtime. Det unner jeg ingen. Og riene stoppet jo ikke, selv om jeg snudde meg. Ingenting hjalp. De tok melkesyretest p Lukas av og til, for vre sikker p at han hadde det bra. Og det hadde han. Han var selvflgelig litt stresset. Men ikke mer enn at jeg kunne fortsette. Timene gikk, og jeg fortsatte trykke. Sakte men sikkert, ble jeg bare mindre og mindre meg selv. Ga mer og mer opp.

10 ting jeg skulle nske jeg visste fr fdsel!

  • 23.09.2017, 16:04

Dette er et innlegg jeg begynte p fr jeg fdte for andre gang. S mye av dette ble skrevet med kun en fdsels erfaring. Men jeg har rettet opp litt og lagt p da. Tror jeg var gravid med Lukas nr jeg skrev det. Men uansett, here we go! Jeg har jo skrevet et lignende innlegg, bare om graviditet. Det kan du lese HER.

Jordmor Jeg l p rommet mitt med en veninne i mange mange timer alene ved frste fdsel, og prvde puste meg gjennom alle riene. Mange tror jordmor er der til en hver tid, men hun har jo mange andre ta seg av. Spesielt om man bor i en storby. S det var kun nr du dro i den bermte rde trden eller nr de kom inn og skulle ta blodtrykk osv. En annen ting er at man har jo ikke bare en jordmor alltid. Jeg sverger det var snn 6 forskjellige damer hos meg. Ikke husker jeg navnet p noen da jeg kun var opptatt av overleve natten selv. Men det er jo selflgelig veldig sprs p hvor lang tid bruker. Siden jeg var der i ganske mange timer s gikk jo skiftet til de over og de byttet vakter osv. Med Lukas var det anneledes. Da hadde jeg for det meste en jordmor. Kristine. Og hun var fantastisk!

♦ Shit happens. Bokstavelig talt. Jepp. De fleste gjr faktisk p seg under fdsel. Noe som ikke er rart i det hele tatt med tanke p det presset du opplever, pluss du skal faktisk presse med rompa som om du bsjer nr du fder! Dette visste jeg, og var livredd for at jeg skulle gjre. S jeg tror jeg spurte snn 10 ganger om jeg hadde driti p meg. Og det sjekka jeg og. Men nope! Heldig der gitt. Men om dette skjer, s er det ingenting skjemmes over. For  er det en gang i livet du har lov til drite p deg etter du slutter med bleier, s er det n!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Alle typene rier. Ja alle riene. pningsriene, pressriene, etterriene. Det er liksom ikke bare en type rier. Men fler! Det visste jo ikke jeg. Nr Eleah faktisk skulle ut, s ble jo jeg meeeeget sjokkert. Jeg flte plutselig tidenes press nedover. Og skjnte ikke hva dette var. S har vi jo etterriene. Ja, du er ikke ferdig nr du har fdt faktisk.

♦ Magen blir ikke borte selv om babyen er. De fleste frstegangsfdende tar med seg favorittbuksa si, godtroende om at de skal smette i den etterp. Og ender som regel med dra hjem i den du kom med om man ikke har pakket noe annent. Magen forsvinner desverre ikke med en gang. Igjen, alle er forskjellige. Noen f der ute mister magen faktisk med en gang. Men da hadde de jo selvflgelig et annet utgangspunkt.

♦ Sykehusbeskene blir slitsomme. Jeg vet folk mener det godt og er veldig ivrige etter se den lille. Og det er jo alltid kjekt med besk av de nrmeste. Men nr folk du ikke kjenner som er veninne eller kompis av f.eks din bror eller noen du ikke har snakket med p r og dag skal trenge seg p og komme p sykehusbesk dagen etter fdselen. Da kan det bli litt mye. Ikke nok med dette, men ved frste fdsel skulle folk absolutt ha bilde... av meg! Ikke hadde jeg ftt dusjet eller noe fr folk kom og skulle ha bilde av meg som den slitene flodhesten jeg var som ikke hadde sovet p 40 timer. Chill folkens. Babyen stikker ikke av! Med Lukas s var vi mye flinkere til si nei. Heldigvis. Det er koselig ha besk, av noen. Men ikke bli for ivrig vise frem babyen at du tar vann over hodet og angrer etterp.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Epiduralen! Etter 18 timer med maserier var jeg dausliten og hadde ikke krefter igjen. Jeg fikk tilbud om epidural og takket selvflgelig ja. Det jeg ikke viste var at denne forsvant nr pressriene kommer. Jeg hadde den i i ca 2 timer av 20 timer og var i himmelen! Jeg lo og smilte, og riene var ikke vrre enn holde tilbake en fjert. S plutselig mens jeg str p en snn rullator og ruger, s kjenner jeg det mest heftige trykket i underlivet og noen rier fra helvette. Jeg skjnnte ikke hva som skjedde fordi ingen av sykepleierne fortalte med at jeg kom til kjenne pressriene og at epiduralen ikke funket gjennom de. Gjett om jeg ble sjokkert! Men igjen s er det jo en sjelden og heldig jevlar der ute som epiduralen funker p gjennom hele fdsel. Men jeg hadde ikke turt tro det blir meg. Bare forbered deg p det vrste og hp p det beste, rett og slett. S slipper du bli skuffet!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

♦ Bind og bleier: Oh yes, you heard me. Jeg viste at man skulle bl etter fdsel og en uke frem kanskje. Men de nettingtrusene og bleiene du f servert der. WOW, flte du deg ikke usexy fr s vet ikke jeg. De bindene er s svre at jeg mtte sende mamma p sparkjp for kjpe noen nye truser som disse kunne romme, etter frste fdsel. Disse ble faktisk noen av favoritt trusene mine i ettertid *knis*

Plagene forsvinner ikke med en gang. Det er ikke slik at det er en skrevet regel om at alle plager blir vekk rett etter fdsel. Frste gang var jeg heldig. Jeg hadde ikke vrlig problemer, pluss jeg hadde en normal fdsel. Andre gang var det vrre. Jeg sitter her n, snart ett r siden fdsel og sliter enda med bekkenet. Jeg har lsninger og alt som er. Ikke viste jeg at man fr dekket fysio gratis de seks frste mnedene etter fdsel. S kvinner! Oppsk fysio fr det er "for sent". Jeg skal bestille time asap for f fikset opp i dette. Begynner bli lei av ikke kunne g en trapp uten f vondt i bekkenet.
Men som sakt, alle er forskjellige. Hos noen forsvinner alle plager og smerter med en gang. Andre, tar det lengre tid hos.

Vil du se morkaka? Hvorfor spr de om dette om de lfter den opp forran ansiktet uansett. Jeg sa at det ville jeg ikke se. Men likevel bretter de ut fosterposen og lfter morkaka som simba selv i lvenes konge. Jeg synes slikt er litt mye der jeg ligger og er sliten og s vidt klarer skjnne bak frem p meg selv. Og nr vi snakker om morkaka. S skal man jo faktisk hoste/presse ut denne etter fdsel. Men igjen, s er det jo ikke i nrheten av hva du nettopp opplevde med presse ut et barn p 3-4 kilo.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

♦ Uansett hvor horribelt og grusomt det var... s kunne jeg gjort det igjen og igjen. For det man fr igjen av den smerten er s verd det. Det holde barnet sitt og se det for frste gang er rett og slett magisk ♥ Jeg m bare si at denne siste setningen skrev jeg etter jeg hadde fdt Eleah. Etter Lukas sin fdsel som var en del mer dramatisk, s har jeg faktisk ftt fldselsangst. Selv om jeg ikke er gravid. Men igjen s er det ikke vanlig oppleve det jeg gjorde. Noen opplever det, noen vrre. Men de aller fleste har en veldig normal fdsel. Slik jeg hadde med Eleah. Og selv om jeg har ftt de tankene om fdsel som jeg har, etter siste fdsel. S er det jo selvflgelig verd det.  Det er jo en fantastisk fselse etterp. Tiden etter. Nr barnet er ut. Barseltiden. Og er du frstegangsfdene og leser dette. S er det ikke meninga skremme. Det kommer nok helt sikkert til g bra. Du er sterkere enn du  tror!

Hva skulle du nske du visste fr du fdte?

Den typiske hstforkjlelsen

  • 22.09.2017, 19:44

Noe av det mest irriterende jeg vet av, m vre det vre bare snn halvveis syk. For da gr det jo aldri over. Tror jeg er p min tredjeeller andre uke n? Jeg er s r i hodet at jeg har ikke peiling faktisk. Fordi jeg har visst ftt denne typiske hstforkjlelsen som jeg ogs ser s veldig mange andre rundt meg har ftt. Lukas stakkar har hatt den like lenge. Skulle nske jeg heller bare ble skikkelig syk med feber i to-tre dager og ble ferdig med det. I steden for ha det  i flere uker, snn smtt. Men men. Det gr vel over snart. Og ikke hjelper det at jeg ikke klarer slappe av. Ikke at det er noe man bare kan gjre heller nr man har to barn. S fr jeg s forferdlig drlig samvittighet om jeg skulle bare ligget ikke gjort en dritt og kastet all ansvar p Dennis. Selv om han er veldig flink hjelpe alts, missforst meg rett.

Satser p det gr over fort. Som Dennis alltid sier nr jeg nevner at jeg fler meg uvel: N m du drikke masse vann og te Anna! S blir du ikke syk.
Han har ftt det for seg at vann kurerer alt. S om jeg da faktisk blir syk, s var det fordi jeg ikke drakk nok vann, haha. Det positive i alt dette er jo at jeg har gtt ned en del kilo da mat plutselig ikke frister som fr. N m ikke dere tro jeg sulter meg da, haha. Men fr s hadde jeg veldig stor matlyst, bla pga medisina mi og amming. Men n har jeg vel mer normal matlyst. Viktig se noe positivt i det!

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Akuratt n s sitter jeg p mitt nye "kontor" eller hva jeg skal kalle det. Jeg fikk jo nok et slik innfall eller hva jeg skal kalle det, hvor jeg fikk det for meg at vi skulle male kjkkenet. Eller. Vi hadde jo tenkt p det veldig lenge. Ett r, er nyaktig. Men fikk jo aldri fingern ut, da vi ikke klarte bestemme oss for hva vi ville gjre osv. Male benkeplaten, eller kjpe ny? Den eller den fargen? Men s ble jeg bare akutt veldig lei, haha. S vi dro p coop bygg og kjpte alt vi trengte. Tenkte det skulle ta en dag. Meeeeeeen jeg fant ut at Dennis hater vist male mer enn noe annet i verden. S det endte med at jeg gjorde det meste selv fordi jeg s hvor stor misstrivsel han var i. Om jeg kan vre s dramatisk. Godt eksempel p at jeg ikke er flink til lytte til kroppen, nr den forteller meg at jeg er syk. Bl. Men nytt kjkken ble det. S jeg klager virkelig ikke! Og i tillegg fikk vi hivd ut spisebordet og stolene p kjkkenet. De brukte vi kun som lagringsplass uansett. S vi fant skrivepult og skap p finn, og n ser de mye bedre ut her. Pappa spurte om jeg ville lne hans gamle pc til ha her. Og det kan jeg virkelig ikke si nei til. S n sitter jeg her. Endelig med en ettelengtet skikkelig data. Og en plass ha alt utstyret jeg bruker nr jeg lager ting til @baby_beads_ (instagram).

S n skal jeg faktisk bare kose meg her. Brste stv av datakunnskapene. Vi snakkes!

 

Kjrestetid og feiring

  • 16.09.2017, 12:09

Heiii og god dag alle fine!

I dag vknet jeg en smule trtt kan man si. Jeg serist skalv nr jeg skulle st opp fordi jeg var s trtt. S siden vi var ute i gr og det ble sent s gjorde vi det slik at en sto opp med barna mens den andre sov. S kunne den andre sove sammen med Lukas nr han sover ca klokka 8. Og jeg sa jeg kunne ta barna frst. Lite viste jeg at de skulle st opp fr fem haha. Men jeg fikk sovet i tre (!) hele timer etterp av Dennis. Snakker om heldig!

I gr var vi ute og spiste p Sdst Asian Crossover. Nydelig plass p lkka. Veldig god mat. S bestilte vi tidenes dessert haha. Vi viste ikke det var s mye men men. Godt var det. Og mett ble vi. S dro vi en tur p skybaren ved blu plaza. De har jo s nydelig utsikt p kvelden med alle lysene. Der kunne vi se den gamle leiligheten ogs. Til slutt dro vi p kino. Ikke vanlig kino, men 4DX. Har vrt p slik en gang fr og det er s gy haha. Mange spr hva det er. Og det er da kino, men med litt spesielle seter som rrer p seg etter filmen. Og rister, spruter vann, lager lukt, blser luft. S regner det i kinosalen osv. Veldig artig. Dennis har aldri vrt p slik fr s jeg gleda meg s flt til ta han med. Vi s filmen IT. Ja du kan jo tenke deg at skrekkfilm blir en del skumlere med disse effektene. Sist s jeg Annabelle 2 med slik kino, haha. Anbefales virkelig!

Det var veldig etterlengtet med kjrestetid m jeg si. Bare meg og han. Jeg har ikke kost meg s mye p lenge. Ledd s mye. Ble litt forelsket igjen ❤

Noe vre stolt over

  • 14.09.2017, 00:01

Jeg kan faktisk ikke tro jeg har ammet i over 10 mneder. Det er s ubegripelig. Hadde noen fortalt meg at jeg ble gjre det nr jeg satt der hjelpesls med Eleah p to uker. Og skjnte ikke hva jeg gjorde galt, s hadde jeg aldri trodd p det. Jeg var en av de trangsynte som s p det som veldig ubehagelig amme et barn p over ett r. Jeg tenkte det var rart. For hvorfor trenger de det nr de kan spise "vanlig mat"?

N har jeg blitt hun som blir irritert nr folk sier "vanlig melk" til kumelk. Og hun som blir amme et barn p 1 r. Barnet vokser jo sakte. Det er ikke som om man en dag plutselig fr en ettring p puppen. Han har jo vokst litt og litt forran ynene mine hver dag. S plutselig vkne bare "nei i dag er dette ekkelt". Det har i alle fall ikke skjedd meg!

Jeg tror vi er ferdig amme nr vi fler det. Kanskje det faktisk er om 1 mned. Om 1 r? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at Lukas trenger det n. Melk er hovedernringen det frste leve ret. Og det merkes. Barnet skal jo faktisk lre seg spise all annen mat. I tillegg trenger et barn gjerne opp til femten ganger p smake p en ting fr de liker det. S du kan jo skjnne det kan g sakte i matveien. I tillegg er han litt kresen. S jeg stresser ikke med noe ammeslutt.

Han har jo ftt tenner n. To nede og en oppe noe mange p vei. Og som alle andre barn s liker jo han utforske, leke, teste grensene. S han synes det er gy bite meg til tider. "Men kanskje det er p tide slutte amme da". Sier folk. Hvorfor det? Tror du han biter i protest? Han biter, ler og ser p meg. Han ser om jeg synes det er gy. Venter p en reaksjon, et "au". Som alt annet m det lres. Lres at der gjr vondt og at det ikke er greit. Fler folk leter etter grunner for at man skal slutte.

Og det triste er at jeg vet at sikkert halvparten av alle dere som klikker inn og leser, synes det er kjempe ekkelt amme et barn p ett r. Fordi slik er det blitt. Spesielt folk uten barn selv. Man klarer ikke se noe annet.

Jeg merker allerede at jeg har begynt f blikk mere n, enn fr hvis jeg ammer offentlig. Det er ukjent. Nytt. Uvandt. Noe man kanskje ikke har sett fr. Er usikker p. Ikke skjnner. Nr man ser noe slikt, blir det ubehagelig. Og jeg skjnner det. Jeg har vrt der. Men isteden for slenge med leppa og g til raske konklusjoner og fordmmelser. Les deg opp. Gjr et kjapt Google sk. Bruk den greia man er fdt med mellom rene.

Men igjen. Jeg gir meg sren i det, personlig. Hadde jeg brydd meg, hadde jeg aldri turt skrive dette. Og jeg hper alle dere andre ammede mammaer bryr dere like lite.

skjemmes over alderen sin?

  • 13.09.2017, 11:06

Jeg sitter her og innser hvor kort livet faktisk er. Bare tenk over det. Jeg kan enda huske jeg var 9 r og hvor stort det skulle bli med to-sifret tall. "10 r, hurra! N er jeg stor". S var det glede seg til man ble 13. For da er du jo endelig tenring. S 16, s jeg kunne ta mopedlappen. Og endelig 18 rsdagen. Eller, jeg gledet meg ikke til det andre gjorde. De andre vennene mine gledet seg til kunne dra p polet. Dra p utesteder. P byen! Men jeg var gravid. Jeg gledet meg bare til bli "voksen". Bestemme selv. Vre min egen sjef.

P sndag er jeg 22 r. Og jeg vil si jeg har vokst enormt p de 4 rene som mamma. Jeg fler det er mye lengre siden jeg var 18, enn 4 r. Jeg fler meg ikke 22 r. Hver gang noen finner ut av alderen min er svaret alltid "H?? 22? Er det sant? Trodde du i alle fall var 26, minst. Ikke frekt ment men siden du er s moden." det er veldig hyggelig det. For jeg skal vre rlig si jeg synes det er litt flaut i feks barnehagen. S spr de andre foreldrene "ja hvor gammer er du egentlig? OI! Jeg er jo dobbelt s gammel som deg!"

Kanskje jeg fler litt p dette at nr man rper sin alder, s er jeg redd folk endrer sitt syn p meg? Ikke vet jeg. Men... jeg har tenkt i det siste. Hvorfor skjemmes. Hvor mange kan si de er 21 r og har 2 fantastiske barn. Kjreste og en plass bo. Som noen kalte meg for ikke s lenge siden. Lvetannbarn. Mot alle odds, s klarte jeg meg. Jeg klarte meg veldig bra, og det er jeg veldig glad for.

Jeg aner ikke hva jeg vil med dette. Jeg bare lufter tankene. Kanskje jeg prver minne meg p vre stolt over mine snart 22 r. slutte vre redd folk skal "finne ut av det". For tenk. Jeg har mest sannsynlig flere r i vente med mine barn enn en foreldre som fr barn i alderen 40. Ikke ta det frekt alts. Sier ikke det er noe galt i det. Men prver bare se det positive for min del :-) S, jeg er glad for hva jeg har ftt til. Og gleder meg til sndag. S skal jeg fylle r med stolthet!

Da var det gjort

  • 12.09.2017, 15:58

Da har jeg plutselig tatt min frste celleprve. Og det gikk selvflgelig smertefritt. Veldig fort gjort ogs m jeg si. Sier det igjen. Sjekk deg!

N skal jeg hente Eleah i barnehagen. S skal Dennis prve fikse vifta p kjkkenet for sikkert tiende gang. Fant ut at det er jo ikke noe som frer lufta ut. Den vifter dritten rundt p kjkkenet. Og det er jo ikke greit. S da skal Dennis prve f fiksa det endelig. Jeg har vrt henta sekken som vi gir vekk i giveaway. S har du ikke meldt deg p enda, sjekk mammahjerter p Facebook :-)

Flott, n kom jeg p at jeg m vaske klr. S da fr jeg bare stikke gjre det. Hurra!

PS: jeg skrev Storvika senter haha. Mente selvflgelig Sandvika. Ups.

#sjekkdeg

  • 11.09.2017, 20:13

Man kan egentlig aldri f sakt det nok. Veldig mange vet ikke hva det er enda. Og det kan jeg enkelt forklare her.

Mlet med sjekk deg kampanjen er f flest mulig kvinner til sjekke seg for livmorhalskreft. ta en celleprve. Kampanjen ble startet av Thea Steen i 2015. Hun nsket at flest mulig skulle ta prven og unng livmorhalskreft. Hun dde dessverre selv av sykdommen i 2016.

Er det over tre r siden du tok prven, ta kontakt med fastlegen din. De anbefaler ta frste etter du har fylt 25 r. Men jeg skal allerede sjekke meg i morgen da jeg har fdt to barn. Det blir vist anbefalt sjekke etter man har fdt barn.

Hva koster det?

Hos fastlegen s betaler du vanlig legetakst. Rundt 300kr.

Hvert r fr over 300 kvinner livmorhalskreft. En enkel celleprve kan avdekke alvorlige celleforandringer som kan fre til livmorhalskreft. Siden kampanjen ble lansert, har minst 34 000 flere kvinner tatt celleprve. Blant disse har rundt 1 400 tilfeller av alvorlige celleforandringer blitt oppdaget.

Likevel velger kun 6 av 10 kvinner sjekke seg. S dere. Sjekk deg! Tenk om du kunne berget om du bare sjekka deg? S gjr det!

I dag har jeg og tre andre fra mammahjerter gtt rundt Sandvika senteret for opplyse om kampanjen. Fordi det er s viktig! Mange bare glemmer det rett og slett. Vi har ftt flere meldinger fra seere som forteller at de har helt glemt av det og bestilte time nr vi minnet p. S noe riktig har vi gjort!

Kilde: kreftforeningen.no

Spontantur- Hei fra skogen!

  • 09.09.2017, 13:14

God lrdag dere!

N blogger jeg faktisk fra skogen. Fordi i gr rund klokka 12. S kom vi p at vi plutselig ville til skogs igjen. S da pakket vi sakene og hentet Eleah i barnehagen. Det sto det skulle vre opphold men det regner litt i rygg og napp. Men da er det jo bare lpe inn i teltet spille kort og leke til det er over. Hvem skulle tro vi ble "slike mennesker" haha. Men herregud s koselig. Det har gtt s fint igjen, bortsett fra at Dennis ble faktisk stukket i panna av en veps mens han hugget ved. Trodde han hadde ftt ksa i kneet i det han gaula. Men det var "heldigvis" bare en veps.

N ligger Lukas og sover under den hjemsnekra wannabe "gapahuk" av presenning osv. Og Dennis og Eleah leker med dukker haha s stt. M si jeg virkelig koser meg tross regn ❤ i morgen m dete flge med p mammahjerter snappen. Da er det Sunday Funday og jeg vet ikke om jeg gleder meg eller gruer meg for si det slik!

P latsiden

  • 06.09.2017, 12:53

God dag dere!

M si vi ligger plutselig p latsiden igjen her. Skulle liksom ut g, men det psregner s det frister ikke s mye. S da sitter vi heller inne og ser litt videre p Prison Break som vi ikke har sett ferdig enda mens jeg pusler med baby beads. Gy ha noe gjre p slike dager. S m vi jo finne en plass Dennis kan f tatovert seg endelig. Han har jo dette gavekortet sitt men klarer ikke f ut fingeren f gjort det. Men han skal vel gjre der fr pappapermen er over.

S hvis noen har en tatovr de er fornyd med i Oslo s gjerne rop ut! N skal vi bare fortsette vre litt lat her. S snakkes vi hos mammahjerter i morgen! Hper vi sees der ;) add oss med snapkode eller navn.

Telttur med familien ❤

  • 03.09.2017, 19:23

Hvorfor har vi ikke gjort dette fr! Og mer! Vi bestemte oss veldig plutselig telte. S fra lrdag til i dag, sov vi ute i skogen. sol vi koste oss! Barna elsket det. Eleah fisket masse! Uten krok vel og merke. Livsfarlig haha. S hun hadde bare fisken p. Vi koste oss faktisk s mye at vi skal prve dra allerede neste helg, haha. Kanskje bli to netter og ikke en? Men herre fred s mye man m ha med med barn. Takk og pris for at vi har mulighet til ha med sskenvogn. Fullpakket den med telt, liggeunderlag og skinn og soveposer og alt som var. Og Dennis stakkar mtte skubbe den alle oppoverbakker da jeg ikke har sjans til det pga bekkenet mitt. Men jeg hrte ikke noe klaging.

Det blir spennende se hva som skjer neste helg. Jeg gleder meg Woho! Hper vi fr det til. Legger ved noen bilder fra dagene ❤

Om meg

Anna Marie

Her finner du alt fra hverdag, tull og oppskrifter til sterke meninger om alt og ingenting.

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no