anna marie rabben

- fra bygd til by -

Alle foreldres mareritt

  • 10.11.2017, 21:43

I dag opplevde vi det som alle foreldre tenker er sitt største mareritt. Vi trodde vi mistet Eleah vekk i folkemengden. Det går så forferdelig fort. Plutselig. Det tok heldigvis ikke mer enn noen få minutter før vi fant henne igjen. Men det er de verste minuttene jeg kan huske. Aldri har alle innvendige alarmer slått så høyt før. Vi var på byporten i Oslo før å møte en venninne fra Tingvoll. Alle var med. Det er fullt av mennesker, overalt som alltid. Vi hadde nettopp vært på Egon og spist middag. Eleah trippet rundt med den nye lille ballongen sin og begynte å spørre etter is. Det skulle visst ikke være så lett det. Ikke hadde de is der. Nei da var det bare å dra videre. Hele tiden så holder hun enten med eller Dennis. Og den andre triller på Lukas. Plutselig stopper jeg for å titte på en munk av alle ting. Noe jeg ikke hadde sett før. I bokstavelig talt maks 5 sekunder så var jeg ufokusert da jeg så på denne munken. Jeg snur meg igjen og hun er vekk. Hun er ikke å se noen verdens plass. Begge reagerer fort, og uten å trenge å si noe så går Dennis ene rettingen og jeg begynner å løpe den andre. Seriøst... alle verdens vonde og ekle tanker fløy rundt i hodet mitt. Nå har noen tatt henne. Nå er hun vekk. Tenk om hun roter seg bort til togene? For en forferdelig uoppmerksom mamma du er Anna! Skam deg! Dette går aldri bra! Alle disse tankene bare hiver seg rundt om i hodet mitt. Jeg roper etter henne og prøver å se etter ballongen hennes. Jeg løp faktisk et stykke før jeg plutselig ser henne, og hjertet mitt letter flere tonn jeg aldri har kjent på før. Der står hun og ser seg rundt. Leter etter mamma og pappaen sin. Hun ville finne is... siden vi ikke hadde funnet enda, så ville hun finne en selv. Tenk det. Det er så ufattelig fort gjort. Tenk om noen hadde rukket å nå henne før oss? Tenk om hun løp ut? Tenk om vi ikke reagerte raskt nok og løp de retningene vi faktisk løp. Verden er stygg og det skal bare til at man møter på de feile menneskene. Heldigvis, så kunne denne historien endt mye mye værre. Jeg kjenner foreldre som har lett etter barnet sitt på kjøpesenter i over en time. Jeg kan ikke skjønne hvordan de må ha følt det en gang når jeg følte på det jeg gjorde etter noen minutter.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Å miste kontroll er en følelse jeg generelt ikke er glad i. Jeg liker å vite, jeg liker å ha kontroll på hva som foregår. Tenk det. Man kan liksom aldri være beskyttet for alt. Selv om alt man vil er å beskytte barna sine mot alt i verden, så kan alltid alt mulig rart skje. Uansett. Takk og pris for at hun bare var vekk litt og stoppet selv. Herregud så fælt. Gjett om det var godt å gi henne en klem <3

 

5 Kommentarer

Cecilie kristiansen

10.11.2017 kl. 22:06
Uff har opplevd lignende jeg også, med en av mine små. Det er så grusomt når sånt skjer. Godt at det gikk bra <3

Anna Marie

10.11.2017 kl. 22:12
Cecilie kristiansen: Uff ja ikke sant! <3

iselinslund

10.11.2017 kl. 22:23
Uff så ekkelt det må føles :(

Anna Marie

10.11.2017 kl. 22:49
iselinslund: Ja, huff :(

Fru Jacobsen (@frujacobsenno)

11.11.2017 kl. 01:17
Det der er så sykt ekkelt :( Har opplevd det noen ganger med mine også, og det er akkurat som det faller en isklump i magen og man blir helt kald :( Godt det gikk fint med Eleah ❤️

Skriv en ny kommentar

Om meg

Anna Marie

Her finner du alt fra hverdag, tull og oppskrifter til sterke meninger om alt og ingenting.

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits