hits

Anna Marie Rabben

- fra bygd til by -

Jaget etter vre den perfekte mor.

  • 13.10.2017, 00:35

De siste fem rene i mitt liv er de jeg lever for. Tenk det? Det skulle 17 r og to barn til for at jeg skulle bli lykkelig. Selvflgelig har jeg mrke dager som alle andre.  Men du forstr ikke en gang hvor mrke dager jeg hadde tilbake i tid. Jeg tenker at livet mitt startet som 17 r. Jeg var ung, umoden. Viste ikke hva i all verden jeg holdte p med.  Jeg tenkte jeg var moden nok til ta vare p et barn. Jeg var jo ikke det. Ikke der og da. Det var ikke fr etter jeg faktisk fikk barnet jeg ble voksen. Det skjedde s fort. S brtt. Hvis du spr hvem som helst av mine gamle klassekamerater, s er jeg sikker p at de sier det samme. Jeg var den siste som skulle overleve av oss. Jeg var i alle fall ikke den som skulle vokse opp s fort og bli et familiemenneske. Hadde noen fortalt meg  da jeg var 16 r, at dette ble livet mitt. Jeg hadde aldri i verden trodd p dem. Ikke litt en gang. Dette med bli mamma som ung, er noe jeg kunne skrevet om hundre gang. Fordi det er noe som engasjerer meg. Det er livet mitt. Det er meg.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg er det du kaller et lvetannbarn. Det trr jeg endelig si hyt. Jeg trr si hyt, at jeg overlevde. Mot alle odds. Jeg reiste meg, og sto stille gjennom storm og uvr. Gjennom helvette. Jeg fikk alltid hre at !Anna, du har s mye. Du er s mye. Du m bare tro p deg selv!!. Men det er ikke fr n, jeg trr tro p dette. Jeg hadde s lite tro p meg selv. Det er s trist tenke p. Jeg blir oppriktig lei meg av tenke p det. Jeg fikk ogs hre "Du delegger et barns liv. Hvordan kan du bre frem et barn til verden s ung som du er? Du har ikke noe by et barn!". Men jeg snudde ryggen til og gikk min egen vei. Fordi jeg mtte faktisk bare klare det. Jeg hadde ikke noe valg. De frste 2 rene som mor, besto av bevise alt og alle at jeg var like mye verd som mamma som alle dere andre. Fordi jeg hadde alltid dobbelt s mange yne enn en vanlig mor, rettet mot meg. Folk var alltid raskere ute med dmme meg, enn en mor som var voksen. Jeg hadde ekstra mye bevise.  De frste to rene mine gikk p bevise alle, at jeg klarer dette jeg ogs.  Jeg er en mor, jeg ogs.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

"Nr du har hatt en drlig barndom og ikke blitt behandlet bra, s blir du heller ikke en god mor da du ikke vet noe annet." Tenk at noen sa det? Tenk at noen fikk seg selv til si det? Det var en stund jeg trodde p det. Jeg gikk og tenkte hele tiden "Men jeg er jo ikke en god mor. Jeg vet ikke hva det er vre en god mor." Jeg gikk og ventet p at jeg skulle feile. At jeg virkelig skulle gjre noe galt. Tenk at de ordene fikk meg til tvile p meg selv, s mye. Frem til jeg inns at, selvflgelig blir jeg feile p noen plasser. Det er bare menneskelig. Men fortelle meg at jeg ikke er egnet som mor, fordi jeg ikke hadde de beste rollemodellene rundt meg som barn. Det er ikke greit. Ingen burde f hre det. Det handler om lfte hverandre, ikke trkke p.

Tenk, at de to frste rene som mor. Var alt jeg gikk og tenkte p "n feiler jeg. N kommer barnevernet" Det er ingen hemmelighet at jeg er fosterbarn. Og nr du er fosterbarn og samtidig blir gravid som 17, s er det vel forstelig at barnevernet er nysgjerrig p deg som mor. Jeg fikk jevnlig besk av barnevernet i nesten to r etter jeg fikk barn. Hvor jeg blir stirret opp og ned. Analysert. Har hun kontakt med barnet? Hvordan responderer hun til barnet? Hvordan snakker hun med barnet? Er det ryddig nok hos dem? Er klrne til barnet skittent? Hullete? Du kan jo tenke deg hva som gikk gjennom hodet mitt. Nr du vet hvilken stor makt de sitter med. Jeg holdte pusten, i to r. Hadde jeg ikke vrt fosterbarn, s hadde de ikke vrt der. Men kun fordi jeg hadde blitt behandlet urettferdig som barn, s ble jeg n straffet for det n. Og hadde de hengende over meg. Missforst meg rett. Jeg vet de er der for vite at barnet har det bra. De fant fort ut at det ikke var en grunn til vre der. De sa egentlig takk og farvel etter et halvt r. Men bare fordi det var s viktig for meg bevise at jeg klarte dette, s lot jeg de komme enda ett og et halvt r. Frivillig.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg var s opptatt av gjre alt perfekt i starten. Turte ikke innrmme hvor hardt det faktisk er. Hvor slitsomt det er. Hvor mye man kan feile. De to frste rene gikk jeg p hlene og smilte. Det var en gang Eleah falt og slo seg p nattbordet. Hun fikk en kjempestor donaldkul. Alle foreldre vet hvor vanlig dette er. Og det vet jeg n ogs.  Jeg vurderte faktisk holde henne hjemme fra barnehagen. Fordi jeg var s utrolig redd for at barnehagen skulle tro jeg hadde gjort dette mot henne. Jeg var s redd for at de skulle sende inn en bekymringsmelding. Fordi jeg vet hvor stor makt en bekymringsmelding har. Det var to bekymringsmeldinger som rev meg vekk fra min familie da jeg var elve r. Ti r senere finner de ut at det ikke var et sneva ord sannhet i de bekymringsmeldingene. Er det da rart at jeg blir redd? Nr jeg vet, det bare er at de riktige menneskene m skrive de riktige ord fr noen kommer og henter deg mens du hopper tau p skoleplassen i de nye irriterende, grnne arve stvlene dine. Og du ikke fr sakt farvel til dine foreldre. Du fr heller ikke sett din far p ett r. Eller tatt med deg en eneste ting. Ikke en tannkost en gang. Og plassert hos totalt fremmede mennesker. Er det rart man blir redd?

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Vi bestemte oss for flytte oss til Oslo. Jeg hadde alltid lyst til flytte til storby. Jeg flte ogs at dette ble vr nye start. En plass jeg kunne puste og kanskje til og med vre meg selv. Det er en av de beste avgjrelsene jeg har gjort i livet mitt tror jeg. Alts, jeg er glad i bygda mi. Det er jeg virkelig. Og menneskene der. Men det flytte for meg, har gjort alt. Det har gitt meg rom til puste. Til vokse. Til vre meg selv. Til blomstre og gi blanke i hva alle andre synes. Jeg trr pst at denne "sjenerte" siden til mange jeg kjenner har, er et bygdafenomen . Jeg kjenner s mange som har flyttet til en plass som er s stor at ikke alle kjenner alle. Man er ikke redd for bli dmt. Det er ingen som str klar til snakke om hva du har gjort galt eller feilet p. Og de vennene. De BLOMSTRER. Akkurat som meg. Men n er det ikke det som er poenget mitt. Poenget mitt er. Jeg har det bare bedre og bedre med meg selv. Jeg har lrt meg kjenne meg selv. Jeg har blitt meg selv. Jeg bryr meg ikke om hva andre mener om meg lengre. Og herregud s deilig det er. Du fatter det ikke en gang. Det og ikke konstant g rundt tenke p hva andre tror eller tenker om deg. Det er s befriende.  Det er s fantastisk deilig. Og jeg hper du gjr det ogs.

SAMSUNG CAMERA PICTURES

Jeg vet n, at jeg er en god mor til mine barn. Ja, det er dager de ser for mye p tv. Det er dager de fr for mye sukker. Det er dager jeg hever stemmen min for hyt. Det er dager jeg bare vil lpe vekk fra alle sammen og rope hyt i skogen alle de lengste banneordene du kan tenke deg. Barna mine faller og slr seg en gang i blant. Den ene nesten hver dag.  Det er dager hvor jeg ikke orker lage middag. Det er dager jeg ikke orker leke med de. Det er dager hvor jeg bestikker med godsaker. Det er dager jeg ikke orker lese nattahistorie. Det er dager hvor jeg ikke orker rydde rommene til barna. Det er dager jeg grter fordi jeg er s sliten. Det er dager jeg ikke er den perfekte mor. Det er dager jeg feiler. Men jeg reiser meg opp igjen. Alle mennesker feiler. Ingen i verden har kapasitet til aldri gjre noe feil. Ingen har kapasitet i verden til alltid vre den perfekte mor. Slutt stresse med prve imponere alle rundt deg. Ikke gjr det for andres del. Ikke vr redd. Senk skuldrene og vit at du ikke er alene. For det er nemlig slik. Som foreldre s kan man feile av og til. Og det er da det gjelder at man klatrer tilbake p salen. Trker trene. Retter opp ryggen, og prver igjen. Det tok meg 4 r og endelig trr innrmme. Jeg gjr feil. Jeg er ikke alltid perfekt. Men jeg prver alltid s godt jeg kan. Og det gjr vi alle. S husk. Fortsett prv. Du er bra nok.

14 Kommentarer

Cecilie kristiansen

13.10.2017 kl. 00:42
Du er en suuuuper mamma <3

Anna Marie

13.10.2017 kl. 01:17
Cecilie kristiansen: h s snill du er! <3

eiheks

13.10.2017 kl. 01:00
Nr jeg var smbarnsmamma ble jeg sengeliggende pga bekkenplager. Jeg flte meg mildt sagt udugelig og nr helesster skrt av meg, protesterte jeg heftig og sa jeg var langt fra noen perfekt mor. Da satt hun blikket i meg og sa noe jeg aldri har glemt:

Du er barnas viktigste rollemodell akkurat n. Du er den de vil mle seg med. Tenk de stakkar barna dine om du var perfekt. De vil aldri kunne mle seg med deg og alltid komme til kort.

Himmel s mange ganger jeg trstet meg litt med at mine barns rollemodell var langt fra umulig overg! :D

Anna Marie

13.10.2017 kl. 01:18
eiheks: for noe fantastisk si! Det skal jeg ta med meg videre <3

Madelen Berg

13.10.2017 kl. 09:52
Jeg blei s glad for se hva du valgte dele her i dag! For det her har jeg venta en stund p f hre fra deg selv! <3

Du er absolutt den beste mammaen Eleah og Lukas kunne ftt! I dems tanker og hjerte ER du den perfekte mamma <3

Anna Marie

13.10.2017 kl. 10:10
Madelen Berg: h s godt hre Madelen! Tusen takk det samme <3

Minrefleksjon

13.10.2017 kl. 11:14
S godt du skriver. Alle gode tanker til deg!!

Anna Marie

13.10.2017 kl. 11:33
Minrefleksjon: h tusen takk!

Kristine

13.10.2017 kl. 11:52
Du e ei fantastisk mamma fr gullan dine<3 helt sinnsykt ka nn kan Finn p slpp ut av munn sin alts🤦🏼‍♀️ Fortsett akkurat snn som du gjr❤️

Anna Marie

13.10.2017 kl. 11:52
Kristine: h tusen takk <3

Maya

13.10.2017 kl. 12:37
Dette var utrolig sterkt, erlig, pent ogs vakkert lese Anna!❤ jeg sitter her med trene i ynene og svelger ekstra p kaffen min for f vekk den.sre klumpen i halsen som bare vokste og vokste da jeg leste dette.

Du er s utrolig sterk, reflektert, modig, omsorgsfull og voksen! De fleste har virkelig noe lre av deg Anna!❤❤

Er s utrolig glad p dine vegne at du har det bedre n og at du kom deg gjennom det, og jeg er s stolt over kjenne ett s unikt varmt menneske som deg!❤

Alle burde hatt en Anna i livet sitt!❤ takk for at du er i mitt, og takk for at du skriver snne innlegg s andre skjnner at de ikke er alene i sitt!❤

Anna Marie

13.10.2017 kl. 12:40
Maya: h herregud du gjr dagen min <3 Glad i deg Maya <3

Bloggleser

14.10.2017 kl. 00:17
Hei Anna! Det var tft og modig gjort av deg dele s mye personlig.

Syns du er flott mor, og dere er en veldig koselig familie ☺ Ble overraska og lei meg over hva du har vrt gjennom i din oppvekst... Tror Oslo var et bra valg du tok👍Det er en super by bo i. Og godt starte litt p nytt igjen ☺

Heier p deg, du sterke kvinne! Lykke til videre med den gode jobben du gjr i heimen ❤ ☺👍

Anna Marie

14.10.2017 kl. 06:42
Bloggleser:h s hyggelig av der! Tusen takk -<3 betyr mye hre!

Skriv en ny kommentar

Om meg

Anna Marie

Her finner du alt fra hverdag, tull og oppskrifter til sterke meninger om alt og ingenting.

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no