anna marie rabben

- fra bygd til by -

Noe å være stolt over

  • 14.09.2017, 00:01

Jeg kan faktisk ikke tro jeg har ammet i over 10 måneder. Det er så ubegripelig. Hadde noen fortalt meg at jeg ble å gjøre det når jeg satt der hjelpesløs med Eleah på to uker. Og skjønte ikke hva jeg gjorde galt, så hadde jeg aldri trodd på det. Jeg var en av de trangsynte som så på det som veldig ubehagelig å amme et barn på over ett år. Jeg tenkte det var rart. For hvorfor trenger de det når de kan spise "vanlig mat"?

Nå har jeg blitt hun som blir irritert når folk sier "vanlig melk" til kumelk. Og hun som blir å amme et barn på 1 år. Barnet vokser jo sakte. Det er ikke som om man en dag plutselig får en ettåring på puppen. Han har jo vokst litt og litt forran øynene mine hver dag. Så å plutselig våkne å bare "nei i dag er dette ekkelt". Det har i alle fall ikke skjedd meg!

Jeg tror vi er ferdig amme når vi føler det. Kanskje det faktisk er om 1 måned. Om 1 år? Ikke vet jeg. Det jeg vet er at Lukas trenger det nå. Melk er hovedernæringen det første leve året. Og det merkes. Barnet skal jo faktisk lære seg å spise all annen mat. I tillegg trenger et barn gjerne opp til femten ganger på å smake på en ting før de liker det. Så du kan jo skjønne det kan gå sakte i matveien. I tillegg er han litt kresen. Så jeg stresser ikke med noe ammeslutt.

Han har jo fått tenner nå. To nede og en oppe noe mange på vei. Og som alle andre barn så liker jo han å utforske, leke, teste grensene. Så han synes det er gøy å bite meg til tider. "Men kanskje det er på tide å slutte å amme da". Sier folk. Hvorfor det? Tror du han biter i protest? Han biter, ler og ser på meg. Han ser om jeg synes det er gøy. Venter på en reaksjon, et "au". Som alt annet må det læres. Læres at der gjør vondt og at det ikke er greit. Føler folk leter etter grunner for at man skal slutte.

Og det triste er at jeg vet at sikkert halvparten av alle dere som klikker inn og leser, synes det er kjempe ekkelt å amme et barn på ett år. Fordi slik er det blitt. Spesielt folk uten barn selv. Man klarer ikke å se noe annet.

Jeg merker allerede at jeg har begynt å få blikk mere nå, enn før hvis jeg ammer offentlig. Det er ukjent. Nytt. Uvandt. Noe man kanskje ikke har sett før. Er usikker på. Ikke skjønner. Når man ser noe slikt, blir det ubehagelig. Og jeg skjønner det. Jeg har vært der. Men isteden for å slenge med leppa og gå til raske konklusjoner og fordømmelser. Les deg opp. Gjør et kjapt Google søk. Bruk den greia man er født med mellom ørene.

Men igjen. Jeg gir meg søren i det, personlig. Hadde jeg brydd meg, hadde jeg aldri turt å skrive dette. Og jeg håper alle dere andre ammede mammaer bryr dere like lite.

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

Om meg

Anna Marie

Her finner du alt fra hverdag, tull og oppskrifter til sterke meninger om alt og ingenting.

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits